Årsakene kan være mange, men immobilisering og endret bruk etter operasjoner eller skader er vanlige. Impingement er en vanlig feildiagnose, spesielt i begynnelsen av en frossen skulder, da symptomene kan være like. Andre feildiagnoser kan være seneriss (rupturer) og skulderleddslitasje (glenohumeral artrose). Fordi en frossen skulder ikke skal overbelastes i den akutte fasen, er det viktig å stille riktig diagnose. Diabetes, lavt stoffskifte og autoimmune sykdommer kan disponere for frossen skulder, men ofte finner man ingen spesiell årsak. Tilstanden er hyppigst hos kvinner i 40-års alderen og oppover.
Stivheten ved frossen skulder kan ligne en langt fremskreden skulderleddslitasje, men er en helt annen tilstand. Man får vanligvis ikke frossen skulder to ganger i samme skulder, men det kan ramme den andre skulderen etter en tid. De aller fleste pasienter blir helt friske etter en frossen skulder, selv uten spesielle behandlinger. Men det er viktig å være klar over at det kan ta opptil 2 år å bli frisk. Bildediagnostikk har sjelden direkte nytte for diagnosen, men kan være nyttig for å utelukke andre tilstander.
Frossen skulder kan deles inn i tre stadier:
1. Varmt stadium:
Dette stadiet varer i mange uker eller måneder og er preget av betennelse, gradvis økende stivhet og smerter. Det kan være vanskelig å skille frossen skulder fra impingement i starten. Riktig diagnose er avgjørende for riktig behandling. Impingement skal trenes aktivt, mens frossen skulder i denne fasen kun skal ha enkle bevegelser uten provokasjon. Behovet for fysioterapi er lite i denne fasen. Ultralydveiledet injeksjon av kortison med lokalbedøvelse i leddet kan være et alternativ ved sterke smerter. Støtte og rådgiving er viktig for å forstå og akseptere situasjonen.
2. Kaldt stadium:
Smertene blir mindre i dette stadiet, men stivheten er fortsatt betydelig. Stadiet varer i mange uker. Forsiktig fysioterapi kan være nyttig, mens injeksjoner vanligvis ikke er til nytte.
3. Tiningstadium:
Pasienten kan nå ha nytte av vanlig fysioterapi. De fleste pasienter blir friske med konservativ behandling. Kirurgisk kapselløsning er svært sjeldent nødvendig og utføres i så fall ved spesialavdelinger.